Louis Jacoby: Hverdagsliv – 80-talls

Hvor har det blitt av all den triste hverdagspoesien? Jeg, som har sittet trofast ved Radionetten fra før jeg kunne gå, og grått som et piska skinn til “Tullingen”, “Gryta Hennar Mor” og “I En Sal På Hospitalet”. Jeg savner den triste, mørke sangen om hvor forderdelig alt var før.

Breath Control/Cutting Crew: I Just Died in Your Arms Tonight – 1986

Jeg var på fest med de koselige bamsene i Den Norske Bamseklubben her forleden. Hårete, fyldige, voksne og homofile menn som samler seg til jevnlige pub-treff i Tigerstaden. Jeg er ikke så ofte der, men når jeg går, finner jeg alltid noen presentable herrer å snakke med. Og plutselig stod han der. Smilende, konverserende, med et lurt glimt i øyet.

Lysbakken in place/Vi maler byen rød – ESC 1989

Så er det klart at Stoltenberg ikke lot seg influere nevneverdig av Ultrabloggens gode råd om regjeringsdannelsen. Imidlertid innrømmer vi at vi er mer enn litt sjarmert av Regjeringens nye farveklatt, unge herr Lysbakken.

Regjeringskabalen – Statssekretærenes mulighet?

Spekulasjonene går høyt om APs regjeringstaburetter. Denne bloggens oppfatning er at det nå åpner seg muligheter for statssekretærkorpset til opprykk. Endelig, vil de sikkert selv si. Og hvem er så de mest fremtredende av APs statssekretærer?

Reprise – Aftenbønn/Amazing Grace

En reprise fra i 15. mars i år, stadig mer aktuell, kan vi si:
Når Gud lukker en dør, åpner Han samtidig en annen, heter det. Slik beveger vi mennesker oss fra rom til rom i vår indre bolig gjennom livet.

You raise me up – Secret Garden/Brian Kennedy – 2001

Noen sanger er bare gode for sjelen.

Nyttårsforsetter/UltraBloggens død?

Det er snart høst, den tiden jeg er mest produktiv. Det er derfor en god tid å gjøre årets nyttårsforsetter. Jeg setter fire mål: Ett spirituelt eller åndelig, ett mentalt, ett følelsesmessig og ett fysisk. Så skulle alle deler av av tilværelsen være dekket. Vi begynner med fysikken:

The Dubliners: Whiskey in the Jar

Så er man hjemme igjen etter en etterlengtet ferietur. Varmen skal man som kjent ikke klage på i dette landet, så det er vel bare å gi etter og skjenke seg et glass på balkongen og ellers lytte på gamle irske drikkeviser.

Mats Paulson: Visa vid vindens ängar – 1966

I sommer-Oslo tusler jeg hjemover fra fest engang midt på natten. Når varmen har gitt seg, men allikevel ikke. Når det er mørkt, men allikevel lyst. Da er byen stille og vakker, da får jeg lyst til å gråte.

Jan Hammarlund: Jag vill leva i Europa – 1981

Så har man vært på fest hos Arbeiderklassens homofile. Ikke middelklassen, ikke arbeiderklassens yngel (også middelklasse), ikke overklassen. Men selve den klassen vi trodde for lengst var utdødd og erstattet med polakker i vår alt for rike sosialdemokratiske tæringsdrøm.

Michael Jackson: Will You be There – 1993

Så var man en tur på byen. Og sjelden har jeg fått så mye hyggelig respons. Det er rett og slett ikke sunt for en mann i min alder.

Heintje: Mama – 1967

Barnestjerner er omtrent det verste jeg hører. Vi velger derfor et skrekkeksempel som dagens snutt:

Mary Hopkins/Max Boyce: The Water is Wide

Vi mennesker er forskjellige. Vi opplever ting forskjellig, vi tolker ing forskjellig. Ta for eksempel en ørefik.

Alison Krauss & Boondock Saints: Down in the River to Pray

Noen ganger trenger man litt påfyll. Da leter jeg etter musikk som kan finne en vei inn. Det ble en chant-lik salme fra bluegrass-tradisjonen med kvinnestemmer som vant.

Miley Cyrus&John Travolta: I Thought I Lost You – 2008

Jeg har hatt en drøm. En erotisk drøm. Sikkert helt vanlig for de fleste, men jeg er altså typen som ikke husker drømmene mine. Derfor behovet for å blogge om dem jeg en sjelden gang husker. Hvem var med?