The Dubliners: Whiskey in the Jar

Så er man hjemme igjen etter en etterlengtet ferietur. Varmen skal man som kjent ikke klage på i dette landet, så det er vel bare å gi etter og skjenke seg et glass på balkongen og ellers lytte på gamle irske drikkeviser.

Mats Paulson: Visa vid vindens ängar – 1966

I sommer-Oslo tusler jeg hjemover fra fest engang midt på natten. Når varmen har gitt seg, men allikevel ikke. Når det er mørkt, men allikevel lyst. Da er byen stille og vakker, da får jeg lyst til å gråte.

Jan Hammarlund: Jag vill leva i Europa – 1981

Så har man vært på fest hos Arbeiderklassens homofile. Ikke middelklassen, ikke arbeiderklassens yngel (også middelklasse), ikke overklassen. Men selve den klassen vi trodde for lengst var utdødd og erstattet med polakker i vår alt for rike sosialdemokratiske tæringsdrøm.

Michael Jackson: Will You be There – 1993

Så var man en tur på byen. Og sjelden har jeg fått så mye hyggelig respons. Det er rett og slett ikke sunt for en mann i min alder.

Heintje: Mama – 1967

Barnestjerner er omtrent det verste jeg hører. Vi velger derfor et skrekkeksempel som dagens snutt:

Mary Hopkins/Max Boyce: The Water is Wide

Vi mennesker er forskjellige. Vi opplever ting forskjellig, vi tolker ing forskjellig. Ta for eksempel en ørefik.

Alison Krauss & Boondock Saints: Down in the River to Pray

Noen ganger trenger man litt påfyll. Da leter jeg etter musikk som kan finne en vei inn. Det ble en chant-lik salme fra bluegrass-tradisjonen med kvinnestemmer som vant.

Miley Cyrus&John Travolta: I Thought I Lost You – 2008

Jeg har hatt en drøm. En erotisk drøm. Sikkert helt vanlig for de fleste, men jeg er altså typen som ikke husker drømmene mine. Derfor behovet for å blogge om dem jeg en sjelden gang husker. Hvem var med?

Olsen Brothers: Fly on the Wings of Love

Idag må vi bare spille en grandprix-sang! Ellers har jeg gjort en observasjon om superhelten Sylvester Stallone:

Wilde: The Movie – 1997

Jeg liker onde menn. Det er ingen ny erkjennelse. Og de bør helst være engelske. Norske menn er ikke onde nok, ihvertfall ikke i filmverdenen. Hva baserer jeg så denne observasjonen på?

Dolly Parton: Coat of Many Colors – 1979

Etikk er læren om riktige handlinger. Etikk er visstnok ikke et vanskelig fag. I betydningen å velge riktig handling. Teorien er

Odd Nordstoga: Grisen står å hyler

Svineriet nærmer seg. Fläskflunsan i Sverige, Swineflu i England, eller rett og slett Svinepelsen som jeg kaller den selv. Det er beretningen om et varslet egenmeldingsfravær på ca 5 dager som pressen gir oss. Gid den sedvanlige vinterinfluensaen var like god dekket.

Om god skrivekunst

Hvorfor drikker Jeppe? Og hvorfor skriver Ultra? Å skrive godt er en kunst. Å skrive seg under huden på andre så de ler, grøsser, vemmes eller oppløftes. Så de rives med. Det er vanskelig. Det kan gjøres som godt håndverk. Eller det kan være kunst. Og kunsteren må først være håndtverker før han blir kunstner. Så hvordan skape gode tekster? Skribenter er forskjellige, men her er mine refleksjoner:

Jailbird Singers: Där björkarna susa/Bloggpause

Denne bloggen tar en bloggpause nå. Det er både en god og en dårlig nyhet.

Elaine Paige/Michael Ball: You and I (Chess)

Da er jeg litt lei av musicaler, så det er på tide å avrunde denne genren i bloggen. Dagens snutt skulle egentlig være Elaine som synger “Don´t cry for me Argentina”, men siden jeg ikke fant eldre opptak enn fra 1998 lot jeg være.