En drøm: Kvinnen som skremmer vettet av meg
Kvinnen som skremmer vettet av meg finnes i din nærhet. Hun er høy, mørk, taus og med et glimt av vanvidd i øynene. Hun er den strenge guvernante med stram knute i håret som gjemmer et lite spanskrør i korsettet. Hun er Dødsengelen i hvit sykepleieruniform som har bromid eller etsende væske uskyldig gjemt i den akk så søte håndvesken. Hun er husholdersken i enkel mørk 1800-tallskjole som holder hele tjenerskapet i et jerngrep idet hun hever blikket opp fra strikketøyet. Hun er verken overklasse eller arbeiderklasse. Hun har jobbet seg opp, og slitt hardt for det. Og hun kunne nådd så mye lenger, men omstendighetene har bremset livet opp. Og nå vil hun ha hevn. Hun er veloppdragen og smart, og isende kald bak den lavmælte feminine stemmen. Men inne i isbreen finnes en rødglødende vulkan. Som våkner til live idet det glimter til i det sadistiske hjertet. I øynene som er den sorte sjelens speil. Når hun ser sitt snitt til det. For hun elsker å spre lidelse, hun fråtser i å påføre andre smerte, hun fryder seg over at det blir krøpet rundt henne. I de skjulte rom. Hvor ingen kan se, bortsett fra de stakkarene hun velger som ofre. De vettskremte menn. Som kjenner hennes perverterte gleder, og som ikke tør å si ifra. Om de knuste sinn. Om den sårete stolthet. Om det blåmerkete akterspeilet. Om den krypende ydmykelse. Fordi hun i sin presise grusomhet når inn bak forsvarene. Forbi ordene. Til den tause og tårefylte hengivenhet. Hun skremmer vettet av meg, og mange med meg. Og nettopp derfor trenger jeg henne. For hva skjuler denne frykten for den grusomme kvinne? Hvilke gleder avles av hennes stumpe vold og lenge fortrengte sadisme? Og hvilken lidenskap kan den rødglødende vulkan tenne i mitt sinn? Se det, det blir en annen drøm. Om hun-edderkoppen som dreper sine menn etter at hun har lokket dem i honningfellen.
Tags: dreams
You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.