Nattlig bondage
Jeg ble for kort tid siden utsatt for nattlig bondage. En Domina var så snill å binde hendene mine sammen ved håndleddene, og deretter sende meg til sengs. Til mitt enerom. Mykt og tykt silketau ble brukt, seks runder rundt håndleddene og deretter like mange runder for å stramme mellom hendene. Dette satt svært godt, det var ikke noe slakk å spore hele natten. Samtidig fikk jeg vridd litt på håndleddene, slik at de aller fleste presserende gjøremål lot seg gjøre. Om enn med bruk av god planlegging og rikelig tid. Så tilslutt gikk jeg til sengs. Men jeg fikk ikke sove. Bekymringer, bekymringer. Hva hvis blodtilførselen klemmes i løpet av natten? Kunne jeg våkne med visne hender? Skulle jeg gå tilbake til hennes rom og be om frigivelse? Skulle jeg gå til en annens rom og “snike” meg ut av det hele? Det ble til at jeg aksepterte min skjebne. Om ikke med stoisk ro. Men i tillit til hennes gode teknikk. Og med en viss stahet: Har Hun bundet meg, blir det Hun som skal frigjøre meg. Ikke jeg, ikke noen andre. Etter noen timer ble jeg røyksugen, kledte på meg etter beste evne *kremt* og satte meg på røykerommet. Der kom den GODE følelsen. For da ga jeg opp å kjempe imot. Jeg overga meg ganske enkelt til nattens skjebne. Og da kom den store roen. Og senket seg over meg. Der og da ble jeg takknemlig over å få oppleve dette. Faktisk ble jeg rørt på grensen til gråt. På røykerommet. Av overgivelse. Vel tilbake i sengen fikk jeg tilslutt sove, men våknet grytidlig. Laget litt kaffe og småpratet med andre, mens jeg ventet på at Domina skulle våkne. Og til slutt gjorde hun det. Og allerede etter en tyve minutters tid fikk jeg lov å knele ved hennes føtter for å bli frigjort. Men da var jeg allerede blitt frigjort. På røykerommet, midt på natten. Jeg bevilget meg en varm morgendusj, siden det eneste uløste problemet hadde vært hvordan jeg skulle klare meg gjennom en dusj. (Ja, jeg tenkte MYE den natten!) Ikke hadde jeg lyst til å gjøre tauet vått, og jeg var helt sikker på at å tørke meg, det var helt utenfor min handlefrihet. Tidligere har jeg tenkt på bondage som mye og dramatisk. Men dette var kun en liten smak. Kun å lenke håndleddene sammen. Men jammen satte det ikke igang en lang prosess imeg, både mentalt og følelsesmessig. Jeg er glad jeg overga meg til hennes makt den kvelden, jeg er glad jeg var lydig hele natten. For selv om vi er mange som kaller det lek, skal det ikke mye til før det er alvor. Og da får man prøvd seg. Prøvd sine indre kvaliteter. Gått en kamp med seg selv. Og overvunnet seg selv. Også som nybegynner. Takk!
