Gabriellas sång: Networking the Gay Way
Da har jeg vært på nettverksfest i Tigerstaden. Med et 60-talls homofile menn i alderen 30-50 år som alle jobber og bor i Tigerstaden. Aldri har jeg vel følt at jeg bor i en kosmopol, men Oslo begynner nå å få et format over seg i mine øyne. Jeg har ikveld snakket med mellom 30 og 40 menn, jeg har delt av meg selv, mine følelser og mitt profesjonelle liv. Jeg har delt ut visittkort, knyttet nye bekjentskaper og fornyet noen jeg mistet for over fem år tilbake. Networking er et konsept jeg aldri har skjønt. Før ikveld. Og fellesskap er nøkkelen. Jeg en en “sucker for fellowship”, jeg elsker å være del av en gruppe, føle meg inkludert, føle at jeg er med på å forme noe som er større enn meg selv. Og det skjedde ikveld. Det homofile miljøet i Oslo er et Norge i miniatyr. Det skjærer gjennom alle aldre, alle sosiale lag, alle profesjoner. Tidlig på kvelden var det innleid et par entertainere av nasjonalt format. Som gjorde jobben sin. Men stemningen i lokalet var så unikt, så fylt av glede, fellesskap og fortrolighet at de kastet sin profesjonalitet over bord. De glemte tiden, de snakket, danset, festet og lo med oss. De delte av seg selv, sitt overskudd, de ble en del av oss. Selv om de verken var homofile eller menn. Og i alle mine møter gjennom kvelden fant jeg også en helt ny bekjent, en varm beundrer av min tidligere blogg på et annet nettsted. Han bare elsket mine skriblerier og min retromusikksmak. *smelt* Dagens musikksnutt blir derfor hans valg: “Gabriellas Sång” av Helen Sjöholm, fra filmen “Så som i himmelen”. Og ikveld gjorde jeg sangens ord til mine: “Jag vil kjenna at jag lever, jag vil kjenna at jag levt mitt liv!”
