Om fallostilbedelse
Jeg traff en fallos i vinter engang. Den var vanvittig deilig, faktisk forelsket jeg meg litt i den. Eller ihvertfall i eieren. Som bor et sted i Sentrale Tigerstaden og ellers er en musikalsk herremann. Eieren altså. Men idet jeg vaklet hjem fra byen med nevnte herremann, inn en soveromsdør og kastet meg i en dobbelseng og rev av meg klærne. Så fikk jeg øye på fallosen. Det var ikke det at den var så stor. For det var den. Eller at eieren var så liten, han var nemlig helt normal. Men det var mer kombinasjonen som gjorde utslaget. En L satt på en M mann, og inntrykket ble nærmest XL. Ikke det at størrelse er så viktig. Men man la definitivt merke til denne fallosen. Den framsto klart med sin egen personlighet, i kraft av størrelsesforholdet mellom fallos og eier. Og så var den bittelitt større enn jeg var vant til, noe med omkretsen… Så den ble en liten utfordring for meg den natten. Faktisk var den litt hypnotisk, fikk meg til å gjøre ting jeg ikke husker eller vil vedkjenne meg. Og helt klart ting jeg ikke vil gjøre for andre falloser.
Dens anatomiske fortreffeligheter står meislet klart og tydelig i mitt sinn den dag i dag. Mens eierens utseende er blitt mer og mer utvisket. Selv om han på ingen måte hadde utseende mot seg. Men det gikk etterhvert opp for meg at det ikke var eieren som jeg la meg sånn i selen for den natten. Det var fallosen hans. Jeg ble mo i knærne, ja faktisk kastet jeg meg på knærne for den. Gang på gang. Litt sånn avgudsdyrkelsesaktig. Så jeg var litt iferd med å starte en ny fruktbarhetsreligion. Eller ihvertfall skjønte jeg plutselig dem som har slike inklinasjoner. Eller kulturelle tradisjoner. Eller behov.
For fallosen var nemlig perfekt. Den hadde passe lengde, og passe omkrets. Den var harmonisk i alle sentrale geometriske henseender. Den fungerte tilfredsstillende på alle måter, time etter time. Den var Alle Pikkers Far. Den var i det hele tatt verdt å tilbe. Ihvertfall for en natt. Men jeg kan vel ikke bli sammen med noen bare fordi han hadde det perfekte understellet? Eller… jo! Jeg vil. Jeg bare MÅ. Ha den. En gang til.
Ellers er det jo godt å vite, da. At den finnes i Oslo. Den. Perfekte. Pikk.
Tags: gay-life
You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.