Venner og lekekamerater
Jeg har mange venner. Men ikke så mange lekekamerater. Og jeg har lurt litt på hva som er forskjellen på disse to ulike kategorier av bekjentskaper. Lekekamerater er de som har tilgang til å utøve bdsm med meg. Fortrinnsvis uten sex. Men for at jeg skal ha tillit til å utøve bdsm med folk, skal jeg ha opparbeidet en stor porsjon tillit og trygghet til vedkommende. Og helst litt kjemi. Noen ganger mye kjemi. Det lange i det korte er at de jeg leker med, ikke nødvendigvis må gå veien om vennskap. Og jeg kan ha mange venner i bdsm-miljøet som jeg aldri kommer til å leke med. Hm. Dette endte jo litt rart. Denne posten ble skrevet fordi en jeg kjenner utalte at venner var et steg nærmere deg enn lekekamerater. Det er jeg uenig i. Mine lekekamerater når hurtigere inn til de virkelig sårbare delene av meg. De er med å dekke noen av mine dypere behov. Det skal de har stor takk for. Og de gjør en jobb som mange av mine bdsm-venner ikke ville være i stand til. Bdsm er å utforske nytt landskap sammen. Det er å dele av grunnleggende, ofte skambelagte behov i oss. Og utforske disse med handling. Og for det er jeg uhyre takknemlig. Så kan jeg gå til mine venner og betro meg etterpå. Med ord.
Tags: bdsm
You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.