Giordani: Caro Mio Ben (Bartoli)
Hvis man noengang mister troen på kjærligheten, skal man gå i bryllup. Det gjorde jeg denne helgen. Hvor paret var et bdsm-par. Vakkert vakkert. Jeg er jo en smule lettrørt, men allikevel. Vielsen skjedde stemningsfullt til flakkende stearinlys i en av Tigerstadens middelalderbygninger. Human-Etisk Forbund forrettet. Og gjestene var *meget* fargerike. Både i påkledning og i personlighet. Bruden var i sort. Og utrolig vakker. Høydepunktet for meg var etter selve vielsen, når programmet annonserte “påsettelse av smykke”. Bruden knelte foran brudgommen, som satte på et collar i sølv rundt halsen på sin kone. Meget forseggjort, håndlaget, vevert og nydelig. Og med en betydning som var tydelig for alle bdsm-ere tilstede. *snufs* Dagens melodi var inngangsmarsjen til bruden, her sunget av Cecilia Bartoli. Bruden gjorde entre til vielsesrommet ned en middelaldertrapp iført sin haute coiture sorte brudekjole i silke med lær- og lakkdetaljer. Musikken til vielsen var også utrolig vakker, meget gjennomtenkt, og verd å nevne spesielt. Selvfølgelig med levende musikere, en sanger og en gitarist. Mine varme ønsker for brudeparet, for deres lykke og for deres framtid sammen. *snufs*
Tags: bdsm
You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.