En helt vanlig kveld på byen

Jeg var ute på byen. Hadde pyntet meg, sorte bukser og sort penskjorte. Klokke med en sort lærreim rundt venstre arm. På lærreimen var det en hvit stripe i midten. Mitt private signal. En forventning om det som skulle skje. Vi var en 15-20 stykker i lokalet, og satt spredt rundt små kafebord. Det var en bar i lokalet som bød på forfriskninger. Jeg lo og småpratet med de rundt meg. Nippet til et glass rødvin. Tiden gikk.

Så hørte jeg Stemmen. “Reis deg opp og ta av deg klærne. Still deg opp mot veggen. Nå.” Jeg kjente det langt ned i magen. En vill nervøsitet. En svak protest. De neste minuttene skulle bli lange for meg. Smertefulle. Jeg holdt tilbake et svakt klynk, jeg så Stemmen inn i øynene et kort øyeblikk. Men Stemmen bestemte. Jeg reiste meg stille opp, begynte å kneppe opp skjorta. Overkroppen var naken. Jeg gikk mot veggen, stilte meg opp med ansiktet mot veggen. En stor hånd bandt opp den ene armen min, strakk den ut og opp. Så den andre. Jeg var fastspent. Det romsterte i magen. Nerver. Nervøsitet. Ville det bli lett ikveld? Eller vanskelig? Hvor sadistisk var Stemmen? Det var ikke lenge før jeg ville finne ut det. Jeg spredte beina godt, svaiet i ryggen og skjøt baken ut. Så det var lett å treffe den. Utrolig sårbart. Jeg gruet meg.

Skrittene hans fjernet seg. Jeg hørte latter i rommet. Han ba om redskap hos sine kolleger. Jeg kunne ikke snu meg, jeg ville ikke. Måtte bruke de siste dyrebare sekundene til å stålsette meg. Han var tilbake. Jeg hørte et svusj i luften. Det var lyden av spanskrøret. Det første slaget traff meg. Hardt. Kroppen reagerte instinktivt. Før jeg gjenvant kontrollen. Det var vondt. Skulle det bli en sånn kveld? Jeg svelget tungt. En tøff reise lå foran meg. Stemmen ville det tydeligvis slik ikveld. Så jeg fokuserte på pusten.

Hele verden var klemt sammen rundt meg, kun en liten åpning igjen å fokusere på. Ingen vei tilbake. Bare smertene lå foran meg. De måtte gjennomleves. Så jeg overga meg til smerten, til skjebnen, til Stemmen. Det var sommerglad latter i lokalet, men jeg hørte den ikke lenger. Jeg var på vei et annet sted. Det var en helt vanlig kveld på byen.

Explore posts in the same categories: bdsm-livet, dominans, smerte

Tags:

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Comment: