Regn
Det var vondt å sette seg. Baken var mørbanket. Hele kroppen var mørbanket. Vi satt sammen med en hel gjeng. Jeg hadde fått tilbake vinglasset mitt. Klærne var på igjen. Jeg prøvde å konsentrere meg om samtalen. Småpraten. Tok en slurk til. Kikket rundt meg. Møtte et par varme øyne. Forståelsesfulle. Som visste hva jeg hadde gjennomgått. Jeg begynte å slappe av. Endorfinene flommet, jeg hadde svømt i mitt sorte hav. Blitt dratt nedover. Mot dybden. Det var tid for å nyte fruktene. Kjenne på oppoverturen. Så med ett, begynte tårene å trille. Jeg så på de varme øynene. De reagerte. Så tok jeg tak i han jeg hadde satt meg ved siden av. Som hadde gitt meg bank. Han så på meg. Jeg lente meg stille mot skulderen hans. Og gråt. Store, salte tårer. Som bare kom og kom. Som regnet i ørkenen. Etterlengtet, men voldsomt. Jeg gråt ikke, var ikke trist. Men kroppen gråt. Så jeg lot den gråte. Skalv, ristet, frøs. Jeg gikk litt i stykker der og da. Følelsene var intense. Det rant over. Så var det plutselig over. Flommen var over. Jeg kunne puste igjen. Kjente meg levende. Sårbar. Kjente jeg var kommet hjem. Til meg selv. Tok inn verden, tok inn menneskene rundt meg uten for mange forsvar. Kjente meg akseptert. Det var en god følelse.
Tags: bdsm
You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.