Den nære lesbiske historie/Tanita Tikaram: Good Tradition – 1988
Jeg skulle høre litt på radio, og fant program nummer to i serien: “Lesbiske i Oslo fra 1966 og fram til vår tid”. Det tok for seg perioden 1977-1986. Programmet fra RadiOrakel var i for seg interessant, men mer stusset jeg over at jeg faktisk kjente alle de fem lesbiske som ble intervjuet og som delte sin historie på radioen. Det sier nok ikke så mye om meg som det sier om dem. Desverre. For det er jo ikke sikkert at de vet hvem jeg er, selv om jeg tror jeg kjenner dem. Men allikevel er det interessant at jeg på min vei har snublet over fem lederskikkelser i det lesbiske miljø. For når jeg kom ut i 1987, var det et skisma på gang. Jentene kom ut, ikke bare som homofile, men som lesbiske. Det handlet ikke bare om (homo)seksuell frigjøring, men om kvinnefrigjøring. Og det hele var moderat til ultra radikalt. Kvinner skulle frigjøre verden fra Patriarkatet. Og det syntes nå flere av oss unge homser var slitsomt. Fordi vi kjapt ble definert som del av Patriarkatet, selv om vi ikke følte det slik selv. På den andre siden handlet livet for oss unge homofile menn i komme-utfasen dels om (homo)seksuell frigjøring, og dels om helseopplysningsarbeid mot det truende hiv-viruset som nærmet seg Norge i stor fart. Sånn sett var kvinner og menn gearet inn mot to vidt forskjellige veier på sent 80-tall. Ved restaurant Metropols nedleggelse i 1989 mistet vi også det felles utestedet hvor homofile kvinner og menn hadde møttes. Etter den tid har lesber og homser kun møttes og funnet hverandre i ulike former for organisasjonsliv. Og det var synd, fordi vi har mye å lære av hverandre. Til tross for ulik innretning i de politiske målene, har jeg altså allikevel klart å treffe lesbiske, ja, faktisk er flere av mine nærmeste venner “L-word”. Og det er en rikdom. Likevel kan jeg ikke fri meg for tanken at vi nok har levd nokså forskjellige liv de siste 20 årene. Idag er det meste annerledes. Vi har blant annet hatt den store debatten om biseksualitet, og svangerskapspermisjon er visstnok den største årsaken til fravær på arbeidsplassen blant dagens homofile kvinner. Så står kanskje dagens ungdom av homo- og bifile kvinner og menn hverandre nærmere enn det min aldersgruppe klarle. Håper jeg. For i vår personlige historie bærer vi stadig minnet om en tid mer preget av ulikheter enn det som naturlig var. Underlig hva radioprogrammer om “Lesbisk historie” kan fremkalle. Jeg som egentlig var på jakt etter NRK P2.
