Om god skrivekunst
Hvorfor drikker Jeppe? Og hvorfor skriver Ultra? Å skrive godt er en kunst. Å skrive seg under huden på andre så de ler, grøsser, vemmes eller oppløftes. Så de rives med. Det er vanskelig. Det kan gjøres som godt håndverk. Eller det kan være kunst. Og kunsteren må først være håndtverker før han blir kunstner. Så hvordan skape gode tekster? Skribenter er forskjellige, men her er mine refleksjoner: Selv synes jeg at jeg skriver godt kun når følelsene er med. Når det emosjonelle laget er åpnet, og kroppen vibrerer av følelser. Når noe vil ut. Gjerne undertrykte følelser som skremmer meg, som jeg vemmes av, som jeg skammer meg over. Fordi det er mer rått, mer levende. Dette er mitt råmateriale. Og det er vanskeligere sagt enn gjort, fordi jeg ikke er en følelsesfull type. Jeg lever mest i min tankeverden, fri fra forstyrrelser av uønskede og påtrengende følelser. Så jeg må kjempe, jeg må ha et råmateriale å øse av. Som er glødende, som er intenst, som er levende. Og når det endelig er på plass en sjelden gang, går til gjengjeld resten lett. Da kommer ordene, formuleringene, setningene. Andre kan ha det helt motsatt. De kan ha aldri så god kontakt med råmaterialet sitt, men sliter med å uttrykke det på papir. Tror jeg. Godt da at jeg er både sint, trist og skyldbetynget om dagen. Det burde borge for interessant lesning framover.
