Michael Jackson: Will You be There – 1993
Så var man en tur på byen. Og sjelden har jeg fått så mye hyggelig respons. Det er rett og slett ikke sunt for en mann i min alder. Potensielle venner, elskere og kjærester bare stilte seg i kø for å øke mitt ego og min selvfølelse. Til og med en B-kjendis la seg langflat (og helt ubedt) etter meg og skrudde på sjarmen. Kan det være dagen for god karma? Så da får man gjøre det beste ut av det. Og leve på følelsen til jeg går på byn neste gang. Engang til neste år. Jeg har en rekke middagsinvitasjoner ihvertfall. Det burde rekke til litt utpå høsten. Dum og deilig. Juba juba. Hvor mange måter kan man stimulere menns ego på, forresten? Talløse, viser det seg. 
Vi spiller idag Jacko, den svarte mannen som fikk hvite til å lytte på musikken hans. Ingen liten bragd.
Tags: 90s-music
You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.