You raise me up – Secret Garden/Brian Kennedy – 2001

Noen sanger er bare gode for sjelen.

Alison Krauss & Boondock Saints: Down in the River to Pray

Noen ganger trenger man litt påfyll. Da leter jeg etter musikk som kan finne en vei inn. Det ble en chant-lik salme fra bluegrass-tradisjonen med kvinnestemmer som vant.

Miley Cyrus&John Travolta: I Thought I Lost You – 2008

Jeg har hatt en drøm. En erotisk drøm. Sikkert helt vanlig for de fleste, men jeg er altså typen som ikke husker drømmene mine. Derfor behovet for å blogge om dem jeg en sjelden gang husker. Hvem var med?

Odd Nordstoga: Grisen står å hyler

Svineriet nærmer seg. Fläskflunsan i Sverige, Swineflu i England, eller rett og slett Svinepelsen som jeg kaller den selv. Det er beretningen om et varslet egenmeldingsfravær på ca 5 dager som pressen gir oss. Gid den sedvanlige vinterinfluensaen var like god dekket.

Rammstein: Ohne Dich – 2004

Jeg har lyttet til litt dempet Rammstein idag. Slett ikke så ille som mange vil ha det til. Selv om det ikke er helt i min retro-smak, fant jeg en rolig ballade som er dagens snutt. Teksten er som alltid trist og mørk i tysk industri-metal, men låta er egentlig Tanz-Metal. Hvilket betyr ballade.

Peter Jöback: Stockholm i natt – 2007

Først puste dypt, så spise litt, så: Drekka drekka drekka. Høres kanskje litt udannet ut, men jeg har lyst til å være litt udannet ikveld. Et rufsete party, en Long Island Ice Tea, en bred skulder å gråte på, en varm kropp å elske med, en god seng å ligge i. Det er mine enkle [...]

Marion Raven & Meat Loaf: It´s all coming back to me now – 2006

Da var det som skulle sies, sagt. Og jeg synes å ha gjort det alt sammen før. Akkja.

Jonas Fjeld og Hilde Heltberg: Når vi deler alt – 2006

intet nytt å melde. Men fra neste uke blir det julemusikk i bloggen. Førjulstravelheten har nemlig satt inn med full tyngde, så det blir litt mindre blogging framover.

Lena Philipsson: Det gör ont – ESC 2004

Smerte hadde vært greit, hvis det ikke var for at det gjør så vondt. Tenkte jeg her forleden dag. Og som de fleste andre liker jeg ikke at det gjør vondt, og jeg er redd smerte. Så hvorfor iallverden hender det at jeg utsetter meg for det?

Ole Ivars: Nei så tjukk du har blitt

Humor er ikke å forakte. Heller ikke allsang. Men kombinasjonen er best. Så her forleden befant jeg meg i en bil med tre andre hvor vi sang Ole Ivars av full hals. Da steg humøret mange hakk. Tordenbloggen derimot gikk ikke så bra igår.

Helen Sjöholm & BAO: Du Är Min Mann – 2005

Vi hadde møttes noen ganger over de siste månedene. Ikveld var det jeg som skulle til ham. Jeg ringte på klokken nede, og døren gikk opp i den eksklusive vestkantblokken.

Katie Melua: Nine Million Bicycles – 2005/Ian Thorpe

Jeg er ingen idrettsfanatiker. Jeg liker ikke fotball, ikke håndball, ikke lagidrett. Jeg synes det er alt for mye sport på TV til enhver tid. Allikevel er jeg klistret til skjermen når det er OL. Hvorfor?

Jens Book Jenssen: Et vennlig ord – 2007

Jeg har fått komplimenter i det siste. Fordi jeg er så blid. Uten å ville det, gjør jeg folk glade. Bare ved mitt middelaldrende, bitre og innadvendte åsyn.

Valkyrien Allstars: Å gjev du batt meg – 2007

Hele verden går rundt. Fort. Så jeg trenger et fast holdepunkt.

Gabriellas sång: Networking the Gay Way

Da har jeg vært på nettverksfest i Tigerstaden. Med et 60-talls homofile menn i alderen 30-50 år som alle jobber og bor i Tigerstaden. Aldri har jeg vel følt at jeg bor i en kosmopol, men Oslo begynner nå å få et format over seg i mine øyne.