På frierferd/Roses are Red (Bobby Vinton)
juni 28, 2008Plutselig var han der, klemte meg, holdt meg. Jeg ble kastet inn i en virvelvind som varte i tre timer. Det var mange år siden vi hadde møtt hverandre.
Plutselig var han der, klemte meg, holdt meg. Jeg ble kastet inn i en virvelvind som varte i tre timer. Det var mange år siden vi hadde møtt hverandre.
Da skal man på tur til de dype skoger. Med tallrikt kinky reisefølge. Så får man håpe at “Tilsynet for Høg Moral” ikke er i nærheten.
Våren er over og sommeren er kommet til Tigerstaden. Jeg glemmer alltid hvor flott denne byen er på sommerstid, og hvordan folk kryper ut av hulene sine og inn i parkene og viser seg fram. Juba!
Våre foreldre bærer oss til dåpen. Og vi bærer dem til graven. Det er livets gang, livets lærdom i et nøtteskall.
I de harde 90-åra bodde jeg fem år i kollektiv. Det var en fin tid. Som jeg nå savner litt
Sommer i Tigerstaden, alle er ute og nyter det flotte været. Bortsett fra Ultra
En vemodig følelse sveiper over meg idag. Det har vært så mye aktivitet i det siste, så blir det plutselig stille. Det gir mulighet for refleksjon.
Tre barn fra tre land tok første fly til Norge i dag. For å ta seg av mamma ultra, som har blitt alvorlig syk. Dagene blir annerledes fremover.
Livet er travelt om dagen, både på jobben og privat. Jeg, som normalt er litt tilbaketrukket privat, er nå hypersosial om dagen. Og det er en god avveksling. Som gir meg mye god respons og påfyll. Så får jeg holde ut en stund til med mange mennesker rundt meg. For sånn er livet. I fellesskapet.
Min aha-opplevelse med de psykologiske thrillere i filmsjangeren kom for alvor med David Lynch “Blue Velvet”. Dennis Hopper er fæl fæl fæl. Og jeg ble redd redd redd. Derfor hører vi på gjennomgangsmusikken “Blue Velvet” idag.