Kropp og sinn
juni 9, 2008Noen ganger er det godt å ta t-banen. Eller annen kollektiv transport. Og bare se på de vakre menneskene rundt deg. Fordi jeg er homo, trekkes mine øyne mot herrene.
Noen ganger er det godt å ta t-banen. Eller annen kollektiv transport. Og bare se på de vakre menneskene rundt deg. Fordi jeg er homo, trekkes mine øyne mot herrene.
Det var vondt å sette seg. Baken var mørbanket. Hele kroppen var mørbanket. Vi satt sammen med en hel gjeng. Jeg hadde fått tilbake vinglasset mitt.
Jeg var ute på byen. Hadde pyntet meg, sorte bukser og sort penskjorte. Klokke med en sort lærreim rundt venstre arm. På lærreimen var det en hvit stripe i midten. Mitt private signal.
Smerte har en stund vært en viktig del av livet mitt. Så, plutselig kjennes det fjernere ut igjen.
Hvis man noengang mister troen på kjærligheten, skal man gå i bryllup. Det gjorde jeg denne helgen. Hvor paret var et bdsm-par. Vakkert vakkert.
Jeg har mange venner. Men ikke så mange lekekamerater. Og jeg har lurt litt på hva som er forskjellen på disse to ulike kategorier av bekjentskaper.
Collar, eller halsbånd, er en sterk markering av tilhørighet. Av at man er eiet, tatt vare på av noen.
Jeg har blitt godt kjent med en ny type kvinner. De er sterke, tydelige, feminister, gjerne i ansvarlige jobber, er ikke redde for å fremheve egen femininitet og skremmer vannet av de fleste menn på flatmark.
Å fungere som sub betyr å overgi sin makt til Master. For deretter å bli ivaretatt av Master. På den ene eller andre måten. Og det er godt å bli ivaretatt.
Kremt. Jeg er altså ikke-submissiv. Det vil si at jeg ikke tenner på eller har noe ønske om å underkaste meg andre. Men, man skal aldri si aldri.